Who's looking out for you?

Jeg ble netopp ferdig med Bill O'Reillys bok Culture Warriorog han beskriver to samfunnsgrupperinger som står steilt mot hverandre.. "It's the traditionalists that want the right to pursue the happiness and it's the secular progressives who want government to provide happiness for them" dette ser vi igjen mye av i statsbudsjett-debatten.

Det er alltid en eller annen kultursutrekopp som går ut i media og klager over kutt i virksomheten sin, byråkratene i offentlig sektor eller en prosjektleder som får store problemer med å gjøre jobben sin. Det som er felles med disse menneskene (kanskje med unntak av offentlig sektor) er at disse prosjektene drives på frivillig basis med støtte fra staten, og da kan man kanskje lure på hvorfor jeg siterer kulturkrigeren O'Reilly i første avsnitt, jeg gjør det fordi jeg er bekymret.
Jeg er bekymret over kultursektoren som ikke klarer å produsere kultur som folk vil strømme til, når det gis statsstøtte til traktormotorkonserter og mennesker som spiller på glass for tomme saler, kunst som plasseres på skjær og holmer osv.. Da er menneskene som lager kulturen blottet for konkuranseinstinkt. Dersom de vil søke lykken så må de klare å utnytte seg av lokalmiljøene sine få de til å stille opp, skape en ordentlig ramme rundt arrangementer, lage kunst som folk vil ha. Da blir kunstnerene og kulturfiffen uavhengig av staten og man er kvitt den utgiftsposten på statsbudsjettet voila!