En grunnlov uten grunnverdier

Jeg lovet for en uke siden å legge ut en bloggpost om landssvikoppgjøret og etter en timelang ferd nedi offentlige arkiver, fotnoter av Bjørneboe og forsvarsskriftene til Knut Hamsun så må jeg si at jeg er gjennomstudert nok. Selve landssvikoppgjøret var en nødvendighet etter krigen, selvfølgelig skulle krigsforbrytere som Quisling og leirkommandanter arresteres for brutale drap og overgrep mot landets befolkning. Det etiske spørsmålet blir da om straffene av enkelte "landsforrædere" var altfor strenge ift. hva vanlige grunnloven og Kongeriket Norges lover tillater.

La oss gå igjennom enkle fakta først
1: Den militære straffelov tillot opp mot 4 års fengsel og umyndiggjøring for landssvik dvs. å hjelpe fienden i krigstid, lovtolkningen anno 1917 var "å hjelpe fienden med materiell eller ved å påta seg offentlige verv. Dvs. at i praksis så var strafferammen for å ta på seg en jobb som politikonstabel eller ordfører for NS medføre en strafferamme på 4 års fengsel, økonomisk bistand var utelatt ettersom det var vanskelig å definere hva som er økonomisk bistand. Er skatt økonomisk bistand? Eller er det å spandere middag på en NS-topp som har vært familievenn i mange år økonomisk bistand

2: Dødsstraffen ble avskaffet i 1902 i fredstid og den skal kunne gjenninføres i krigstid, dog ikke med tilbakevirkende kraft.
3: Landssviksanordningen (a 1944, sanksjonert 1947) la grunnlaget for straffeforfolgelse av landssvikere, medlemsskap i nasjonal samling etter 9. april 1940 ble straffbart under denne anordningen
4: Grunnlovens § 17. Kongen kan give og ophæve Anordninger, der angaa Handel, Told, Næringsveie og Politi; dog maa de ikke stride mod Konstitutionen og de (saaledes som efterfølgende §§ 77, 78 og 79 bestemme) af Storthinget givne Love. De gjælde provisorisk til næste Storthing.


Lovgivningen var svært vag på dette området, London regjeringen forbydde medlemskap i nasjonal samling med tibakevirkende kraft, og dødsstraffen ble gjenninført med tilbakevirkende kraft, både av regjeringen Nygaardsvold og av Regjeringen Quisling.
Høyesterett godtok disse grunnlovskrenkelsene med bakgrunn i folkeviljen, kommentatorer i Morgenbladet var de eneste som protesterte igjennom kronikken "Den dagen Grunnloven døde". I landssviksoppgjøret ble alle som benyttet seg av den grunnlovsfestede organisasjonsfriheten (begrenset av Quisling, men Nuvel) og meldte seg inn i NS erstatningspliktige etter krigen, er et støttemedlem i Ns som meldte seg inn morgenen før tyskerne kom skyldig i landssvik? Litt i overkant av 50000 mennesker meldte seg inn i Ns under krigen noe som gjør NS til et av de største norske partiene igjennom medlemsskap gjennom tidene.

Datidens folkerettslige prinsipper regnet kapitulerte land som avgitt område. Vidkun Quisling var da altså en minister i tyskland og ikke i Norge og skulle etter folkerettslige prinsipper bli dømt etter tysk lov, elveumsfullmakten ble tatt til grunn i høyesterett når kapitulasjonen ble tilsidesatt. Hittil så har vi da altså krenket grunnloven opptil flere ganger, gjeldende lovgivning krevde objektive og uforutinntatte dommere, dette var umulig ettersom krigen netopp hadde sluttet.

En av de mest kritikkverdige sakene i landssviksoppgjøret var Knut Hamsun.
Hamsun var en NS-sympatisør, årsaken til at Hamsun ble strafferettslig erstatningspliktig var hans NS. medlemsskap, Hamsun hadde selv aldri meldt seg inn i NS og bevisene har i ettertiden vist seg å være forfalsket, Hamsun var aldri NS-medlem og dermed aldri erstatningspliktig. Hamsun ble også kastet ut av Både Terboven og Hitler fordi han var frittalende i sin kritikk av det Tyske regimet.

”Den tredje Bror blev henrettet, jeg telegraferte den hele
Nat til Hitler og Terboven men forgjeves…En saa omtumlet
Landsforræder som jeg findes ikke”

Gjennomlesningen av disse dokumentene har latt meg se med helt nye øyne på norsk rettspraksis, Kyle har tidligere blogget om krenkelsene i næringsfriheten, jeg håper jeg har parert med å vise til at grunnloven er et dokument som sjelden har blitt brukt i praksis.